Maks 1000 kroner!

I går var jeg for første gang tilskuer til en rettsak! Vi skal ha innlevering, og oppgaven er å skrive et rettsreferat. Jeg var veldig spent på forhånd, siden jeg bare har sett rettsaker på TV. Vi skulle få være med på en rettsak både på ungdomsskolen og videregående, men det ble aldri noe av. Jeg var veldig skuffet husket jeg. Men i går fikk jeg altså oppleve det.

Det var veldig høytidelig, selv om vi satt kanskje ti journaliststudenter med penn og papir og noterte for harde livet. Salen var veldig liten, men alle fikk heldigvis plass. Saken handlet om et bedrageri, en person som hadde fått mer penger enn det han skulle ha. Den tiltalte møtte ikke opp i rettsalen, men det var så mange bevis at den uansett kunne finne sted.

Jeg syntes det var veldig interessant å følge med fra første stund, siden dette var første rettsaken jeg har vært vitne til. Men når vi var kommet litt uti, tenkte jeg at jeg var glad for at jeg ikke valgte jus på førstevalget. De måtte bla i loven opptil flere ganger og selv om saken var såpass liten av karakter, måtte de gjennom alle rutinene som å spørre om de hadde tilknytning til den siktede osv.

Men så skjedde et vendepunkt. Den siktedes advokat hevet stemmen og sa at påtalemyndighetene hadde gjort en feil angående paragrafen de ville dømme den siktede for. Han forklarte hva han mente paragrafen betydde, og det med en voldsom sikkerhet i stemmen. Aktor ble veldig usikker, og måtte til og med be om å få pause. Advokaten smilte selvsikkert og sendte et lurt blikk i min retning. - Nå ble det action her sa jeg. Før han gikk ut, sa han til oss alle: Jeg må jo bruke alt jeg har.

Etter pause prøvde aktor på best mulig måte å forklare begrunnelse for paragraf, men advokaten til den siktede var aldeles ikke enig. - Maks 1000 kroner i bot, sa han som avsluttende replikk til dommeren.

Akkurat dette lille stuntet fikk meg til å tenke. Det var tydelig at dette var en mann som virkelig gav alt, selv om denne saken her var liten og "ubetydelig". Jeg tror han må ha vært nært 60 år, sikkert en mann som har vært i gamet lenge.

Det er slik jeg håper jeg kan bli når jeg skal ut i det virkelige arbeidslivet. Jeg håper jeg klarer å gi alt, selv om det bare er en liten sak jeg skal dekke, eller om det er en sak som tar tid. Det samme gjelder om jeg må jobbe i en liten lokalavis eller en lokalradio som kanskje ikke har så stor anseelse. Det er lett å se ned på slike aviser og radiostasjoner, men også her er det viktig å gjøre jobben sin grundig, slik som advokaten hadde gjort i den lille "fille" saken. Jeg skal prøve å huske denne hendelsen de gangene jeg synes sakene jeg skal dekke er uinteressante, plutselig dukker det opp noe bra!

(Bildet er hentet i bildemappen til Word)