Sjuuuk, men hjemme hos mamma;)

Forkjøla. Jeg har heldigvis kommet meg på skolen hver dag. Men uansett kjedelig nå når det er så fint vær, det var 23 grader i Volda i dag! Og veldig dumt nå når det er viktig å lese til eksamen:S
Jeg dro hjem i dag, ikke noe kjekt å sitte på hybelen og være sjuk. Nå er jeg hjemme med mamma, og det rare er at også hun er sjuk. Det er i hvertfall ikke jeg som har smittet henne for jeg har jo ikke vært hjemme siden påske.

Bildet tok jeg forrige gang jeg var hjemme, da jeg skulle til byen og shoppe;)

Forelesninger og vond hals

I dag våknet jeg opp med sår hals. Jeg hadde litt vondt i halsen før jeg la meg i går, men trodde det kom til å gå over. Men neida. Jeg sugde på masse halstabletter under forelesningene i dag, men det hjalp ikke. Forresten så er det veldig kjedelig at praksisen er over, som jeg skrev på Nærnett. Nå føler jeg meg så passiv når jeg bare sitter der og tar inn informasjon. Det blir en del notatskriving også, men likevel.
Bildet jeg slenger med er av fra friminuttet, i kantina. Det er meg, Renée og Maiken.

Nå drikker jeg varm melk med honning og satser på at halsen blir bedre til i morgen!

Reggae boogey

På lørdag var det lørdagsfest på Samfunnshuset i forbindelse med dokfilm. Alle ville ha billetta dit, folk sov i telt natta i forveien for å få billett! Jeg har heldigvis vært frivillig, så jeg fikk den populære billetten gratis;)
Jeg var faktisk på to forspill, først et nede i sentrum også på porse (utafor på marka der). Det var skikkelig koselig, nydelig vær og alle var i godt humør.

På Samfunnshuset var det stappfullt, med både kjendisa, studenta og forelesera. Ganske kult i grunn å være på den festen der "alle" ville være den kvelden, nærmeste vi kommer VIP fester i Volda tror jeg.

Jeg hadde en utrolig bra kveld, kjekt å være en annen plass enn på Rokken til en forandring! Og ikke minst var det kjekt å treffe så mange nye mennesker! Til og med musikken var annerledes fra det vi er vant med fra Rokken, det var en skikkelig kul DJ,som bare spilte reggae musikk! Jeg synes reggae er drit gøy, men har aldri danset til det før (ikke som jeg har fått med meg i hvertfall). Sjøl om det var kanskje litt kjedelige rytmer til tider, så likte jeg DJ godt nok til at han får en 5+ av meg;)

Og da jeg ikke trodde festen kunne bli noe bedre ble jeg invitert på nach med noen av filmskaperne! Det synes jeg var skikkelig stort (ja, jeg er litt barnslig), men jeg følte meg faktisk kul nok til å si nei. Alle de andre skulle på Kjeller'n, og jeg hadde ingen planer om å sitte på et hotellrom når alle andre var der. Så jeg sa at "Det er på Kjeller'n det skjer", og når jeg tenker meg om så var det kanskje kulere at jeg sa nei:P

På Kjeller'n var det også massevis med folk, folk måtte stå utefor på gresset! Jeg var også oppe ved Fedengaarden, et hus rett oppafor. Jeg må innrømme at jeg syns noen av filmfolka var litt snåle, men på en kul måte. Det rareste var da en dokfilmfyr spurte: What's your favourite cheese? Jeg: Browncheese. Han var forresten norsk. Den samtalen snek jeg meg fort unna, det ble for sært for meg.

Jeg snakket også med tidligere journaliststudenter fra Volda, og da fikk jeg en del gode råd osv. Jeg snakket for eksempel med en som var ferdig det året jeg begynte. Han hadde også kommet rett fra videregående, men nå jobber han fast i radioen! Kanskje det er håp for meg også? Jeg vet at han må ha hatt flaks i tillegg til å være flink, men det var så kjekt å høre at han fortalte det! Jeg ble veldig oppmundtret av dem samtalen der!

Da jeg skulle til å gå, var det en som tok tak i meg og svingte meg ut på dansegulvet. Det var i grunn ganske morsomt, men jeg var nok for trøtt til å danse, og det sa jeg også. Men han ville ikke høre og danset i vei. Men han var ikke fornøyd med min danseinnsats og sa (på imitert ålesundsdialekt): Å herregud kor dårlig du e til å danse! AH! Det var i hvertfall kveldens frekkeste kommentar, men jeg bare lo.

Jeg gikk hjem i de tidlige morgentimene, det var masse fuglekvitter og ganske idyllisk i det fine været. Tida hadde jeg helt glemt av, men følte på meg at det var på tide å gå, selv om det var masse folk igjen. Jeg møtte flere folk vandrende langs gata og så blid som jeg var så hilste jeg dem "god morgen" med et lite smil:)

Russetid er rånetid

Denne uka har gått veldig fort, til tross for at det har blitt noen sene kvelder. I går trodde jeg at jeg skulle ned på Rokken og dekke dokradio, men det skjedde ikke. Etter en del kjappe telefoner til flere av årets russ, fant jeg en jentegjeng som hadde tenkt seg på russebilkontroll. De var i garasjen og mekket da jeg ringte, så det var å komme seg dit i full fart. Så jeg tilbringte flere timer sammen med denne gjengen, noe som var ganske artig. Det fikk meg til å tenke på min egen russetid, det er jo bare ett år siden selv om det føles ut som flere år.

Da jeg kom tilbake til redaksjonen var klokken blitt mye og da var det bare å sette seg ned å skrive for harde livet. Jeg ville jo slippe å være der lenger enn nødvendig. Takk og lov for at jeg skriver fort, jeg hadde jo opplevd mye og da blir det mye å skrive også. Her kan du lese teksten min, "russetid er rånetid" ble tittelen.

Slenger med et bilde av meg selv som russ også;) Det er jo bare ett år siden:P

Skups på Nærnett

Ei uke igjen av praksisen, denne uka på nærnett. Jeg jobber seint. I dag er vi fem stykker på jobb, ikke så mye å skryte av. To stykker har laget saker ute, mens resten av oss sitter inne i redaksjonen. Jeg er fremsideredigerer, jeg leser over det de andre lager og prioriterer saker. Også forandrer jeg på overskrifene hvis jeg syns de er dårlige, eller kjedelige. Noe som har skjedd en del ganger i dag:P

Dokfilmmagasin rett i posten!

Denne dagen har for det meste gått med til distribusjon av dokfilmmagasinet som jeg har vært med å skrevet i. Jeg trodde det maks tok en time, men da jeg så kartet og antall aviser, skjønte jeg fort at det ikke stemte. Jeg kjørte heldigvis ikke alene, jeg hadde fått med meg en som både kunne lese kart, og var kjent. Så en stor takk til deg! (Jeg skylder han virkelig en tjeneste nå!).
Selv om det kanskje ikke er det mest givende arbeid jeg har gjort, så fikk jeg i hvertfall frisk luft siden vi måtte springe ut og inn av bilen med magasinet. Jeg håper innbyggerne i Volda er fornøyd med magasinet, og at de finner noe godt lesestoff. - Og at de blir med på dokfilm som begynner tirsdag i neste uke!














Vi kjørte rute 5, men hadde ikke nok aviser til alle i det området.

Besøk fra V(F)estnes

I dag fikk jeg besøk av pappa, Sunniva (søstra mi), Gunnhild og de to nydelige hundene Gaia og Betty. Det var veldig koselig. De skulle egentlig på båtmesse i Ålesund, men jeg maste meg til slik at de kom å besøkte meg i stedet for;) Hihi. Det går så lenge mellom hver gang vi treffes, så jeg ble kjempe glad for at de bestemte seg for å komme.

De fikk nystekte vafler da de kom, og de sa de likte dem. Men da jeg røpet at det var "posevafler" sa søs: Da var ikke de så gode like vel. Haha! Hun sier ting rett ut hun søstra mi.
Etter at vi hadde spist vafler og vært litt på hybelen min, dro vi ned på en kinesisk restaurant i sentrum. Jeg hadde aldri vært der før, så det var kjekt å prøve en annen plass enn "Det grøne treet". Jeg spiste innbakt kyllingfilet, noe som smakte veldig godt:)
Smykket som er på bildet er en perle fra Tenerife. Det fikk jeg fra dem som en "før bursdagsgave". Fint??

Maks 1000 kroner!

I går var jeg for første gang tilskuer til en rettsak! Vi skal ha innlevering, og oppgaven er å skrive et rettsreferat. Jeg var veldig spent på forhånd, siden jeg bare har sett rettsaker på TV. Vi skulle få være med på en rettsak både på ungdomsskolen og videregående, men det ble aldri noe av. Jeg var veldig skuffet husket jeg. Men i går fikk jeg altså oppleve det.

Det var veldig høytidelig, selv om vi satt kanskje ti journaliststudenter med penn og papir og noterte for harde livet. Salen var veldig liten, men alle fikk heldigvis plass. Saken handlet om et bedrageri, en person som hadde fått mer penger enn det han skulle ha. Den tiltalte møtte ikke opp i rettsalen, men det var så mange bevis at den uansett kunne finne sted.

Jeg syntes det var veldig interessant å følge med fra første stund, siden dette var første rettsaken jeg har vært vitne til. Men når vi var kommet litt uti, tenkte jeg at jeg var glad for at jeg ikke valgte jus på førstevalget. De måtte bla i loven opptil flere ganger og selv om saken var såpass liten av karakter, måtte de gjennom alle rutinene som å spørre om de hadde tilknytning til den siktede osv.

Men så skjedde et vendepunkt. Den siktedes advokat hevet stemmen og sa at påtalemyndighetene hadde gjort en feil angående paragrafen de ville dømme den siktede for. Han forklarte hva han mente paragrafen betydde, og det med en voldsom sikkerhet i stemmen. Aktor ble veldig usikker, og måtte til og med be om å få pause. Advokaten smilte selvsikkert og sendte et lurt blikk i min retning. - Nå ble det action her sa jeg. Før han gikk ut, sa han til oss alle: Jeg må jo bruke alt jeg har.

Etter pause prøvde aktor på best mulig måte å forklare begrunnelse for paragraf, men advokaten til den siktede var aldeles ikke enig. - Maks 1000 kroner i bot, sa han som avsluttende replikk til dommeren.

Akkurat dette lille stuntet fikk meg til å tenke. Det var tydelig at dette var en mann som virkelig gav alt, selv om denne saken her var liten og "ubetydelig". Jeg tror han må ha vært nært 60 år, sikkert en mann som har vært i gamet lenge.

Det er slik jeg håper jeg kan bli når jeg skal ut i det virkelige arbeidslivet. Jeg håper jeg klarer å gi alt, selv om det bare er en liten sak jeg skal dekke, eller om det er en sak som tar tid. Det samme gjelder om jeg må jobbe i en liten lokalavis eller en lokalradio som kanskje ikke har så stor anseelse. Det er lett å se ned på slike aviser og radiostasjoner, men også her er det viktig å gjøre jobben sin grundig, slik som advokaten hadde gjort i den lille "fille" saken. Jeg skal prøve å huske denne hendelsen de gangene jeg synes sakene jeg skal dekke er uinteressante, plutselig dukker det opp noe bra!

(Bildet er hentet i bildemappen til Word)

Tilbake på bygda - påska over

Så var denne påskeferien over. Det hadde vært kulere å skrive "back in town" som overskrift, men da hadde jeg jo løyet. Jeg er tilbake i Volda og det er ikke noen by.
Men det er en annen sak. Jeg har hatt ei heilt grei påske, har prøvd å slappe av mest mulig, spist godteri og vært sammen med folk jeg ellers ikke møter så ofte. Det ble dessverre ingen turer på ski, snøen var smeltet bort:( Det ble i stedet en del turer på fjellet der jeg bor. (På bena vel og merke).
Nå forbereder jeg meg mentalt på å stå opp tidlig igjen. Det gjør jeg ved å se på "Frustrerte fruer" og "Privat praksis".

"Bye,bye påskekyllinger, påskeegg og Kvikk Lunsj".

Dette er prosentvis fordeling over påska:

Sovet: 40%
Jogget: 5%
Vært med venner: 20%
Vært hjemme og slappa av sammen med mamma: 30%
Besøkt andre familiemedlemmer: 5%

Blogg? What?

Klokka er over 12 og jeg har opprettet en blogg. Hmmm. Jeg har aldri før vurdert å blogge, men hvorfor ikke? Jeg elsker å skrive og ta bilder. Da burde dette muligens være noe for meg? Jeg har også skrevet dagbøker, men ikke tro at jeg kommer til å røpe noe av det her. Aldri. Den dagen jeg glemmer at dette IKKE er en privat dagbok som bare jeg leser, da må noen stoppe meg. Og det er ikke fordi jeg har et fryktelig hemmelig liv. Det er vel heller fordi jeg liker å være litt hemmelighetsfull;)
Peace out








Foto: http://ballycrochan.files.wordpress.com/